Det er ideen om “tenkepause”. Dette ordet er et forsøk på å sette et nytt og penere ord på det som i praksis er den gamle skammekrokken, og er en form for straff. Mange foreldre jeg er i kontakt med er fortvilet fordi en del barnehager gjør dette med deres barn, og barnet blir rasende, fortvilet, og utvikler et veldig negativt forhold til både personalet og barnehagen totalt sett. Dette er et så tveegget virkemiddel som lett kan falle feil ut at jeg mener man må finne helt andre innfalsvinkler til dette. Og skal man bruke det bør man være godt trenet i fremgangsmåten, i vurdering av hvordan bruken av det falt ut totalt sett, og være kompetent nok til å rydde opp etter seg om det slår helt feil ut, både i forhold til barnet, og foreldrene. Mitt inntrykk er at det heller er unntaket enn regelen at denne kompetansen er god nok de fleste steder.

Et annen ting er at jeg ønsker barn skal utviklet et positivt forhold til det å tenke, og å kalle straffen, eller ondet, for en tenkepause, skaper negative assosiasjoner til tenkning. Om man ønsker å bruke dette virkemiddelet bør man finne et annet og bedre ord på det.