Som et ledd i et kompetanseløft i norsk skole arrangeres videreutdanningskurset “Individuell vurdering” over det ganske land. Selv var jeg med på den første av tre samlinger Tromsø 1. februar. Tenkte å videformidle noen hovedpunkter og trekke fram enkelte gullkorn fra samlinga.
Et godt utgangspunkt er forskriften i §3.2: Formålet med vurdering:
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget
Foredragsholder Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer, løftet fram tre hovedprinsipper for vurdering for læring: Egenvurdering, god tilbakemelding og underveisvurdering (se illustrasjon under).
En forsamling på rundt 150 lærere ble spurt hvilke av de læringsfremmende tiltakene under som de trodde kom best og dårligst ut i “Metastudie Hattie 2009″. I og med at hovedprinsippene for optimal læringsutbytte allerede var presentert på kurset, gjettet mange på god feedback og egenvurdering. Samtidig kom tiltak som er mye brukt i norsk skole svært dårlig ut, og det utfordret oss til refleksjon rundt egen kultur for læringstiltak. Før du leser videre, hvilke ville du rangert som mest og mist effektive?
| - Gå opp igjen ett år - Skifte skole - Lekser - Egenvurdering - Nivåinndeling - Åpen vs lukka romløsning |
- God feedback praksis - Vise eksempel på gode prestasjoner - Etterutdanning av lærere - Gi elever ros (generell ros) |
Skjermskuddet under viser en oversikt over læringstiltakene forsket på i Hatties studie. Mener vi fikk forklart at verdier høyere enn 0,4 betyr et positivt læringstiltak mens de under gir lite læringsutbytte. Hold deg fast!
Hattie 2009
Det første som slo meg var hvor lite læringsutbytte det er av lekser og selvsagt hvor viktig det er for elevene å drive egenvurdering! Det er også interessant å merke seg hvor lite effekt generell ros har på elevenes læring. Langt bedre viser det seg å ha god kompetanse på tilbakemeldingspraksis. Skuffende dårlig utbytte viser også nivåinndeling, og tenk hvilket feilskjær det har vært å investere i en masse skoler med åpen løsning fordi man trodde dette ville gjøre underverk.
“Det er bare gjennom formativ vurdering du vet om undervisningen er blitt til læring!” Dylan Williams. Slik vurdering handler om å legge inn sjekkpunkter underveis for å kunne justere undervisningen. På denne måten finner vi ut underveis hva elevene kan slik at endringer kan gjøres kontinuerlig fremfor å gjøre vurderingsarbeidet til slutt, for da er muligheten for endring borte. Dette betyr at det er slutt på de store bunkene kladdebøker som skal rettes/vurderes i helga. Istedenfor, når du går inn til timen, ha en plan for hvordan du kan vite hva elevene kan før du er ferdig med den timen.
Regner med å få større perspektiver på “vurdering for læringspedagogikken” i løpet av de videre samlingene.
Kilder:
* Kursholdere
* Hattie, J. 2009. Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement”. (Routledge)
* http://www.stuff.co.nz/national/782446