Ved min ungdomsskolelærers føtter
Kategori: Atferd - disiplin, Klasseromsledelse, Ped og didaktikk
Med god grunn har jeg kommet til konklusjonen at min klassestyrers personlige egenskaper, kompetanse, elevkontakt og ikke minst grep om å drive klasseledelse og undervisning var en braksuksess! Min tid (1983-86) ved Tromøy Ungdomsskole / Roligheden skole var i stor grad preget av positive opplevelser både sosialt og faglig, med innslag av det humoristiske og militante. I dag, med en porsjon større selvinnsikt og ikke minst med egne lærerbriller på, har jeg lenge vært nysgjerrig på hvordan han fikk det til. Jeg kontaktet liksågodt Tjentland (gikk bare på etternavn den gang) og spurte ham. Responsen inneholdt interessante strøtanker om klasseromsledelse, og de vil jeg dele med deg her på lærerprat/teachertalk (med tillatelse:) Les videre »
Klasseromsledelse: Hvordan kan du skape gode relasjoner til hver enkelt elev?
Noe av det viktigste en lærer kan gjøre, er å styrke elevens selvbilde og klassens repertoar av konstruktive ferdigheter. Et svært betydningsfullt virkemiddel for å få dette til, er at du har vist at du “ser” eleven, bryr deg om og viser omsorg. Dette gjør at læreren stilles overfor store krav når det gjelder kunnskap, kreativitet og oppfinnsomhet. Et temahefte skrevet av Målfrid Lønning Strand (Pedlex Norsk Skoleinformasjon, 2000) løfter fram gode, konkrete tiltak enhver lærer stadig trenger å minnes på. De er så gode og anvendelige at jeg presenterer noen av dem her. Les videre »
Statsminister Jens Stoltenberg til kamp mot tidstyvene i skolen
Kilde: tu.no VG Nett melder at statsminister Jens Stoltenberg nå lover tiltak mot tidstyveri skolen. “Stoltenberg mener elever kan miste så mye som et skoleår som følge av bråk, uro og tekniske problemer”, skriver VG Nett. Ett av områdene statsministeren mener må forbedres, er uro i klasserommet. Mer tid skal gå til læring, og elevene vil få flere timer på skolen.
Klasseromsledelse: Å skape motivasjon
Motivert? Produktiviteten i læringsarbeid er avhengig av balansen mellom elevens arbeidsinnsats (hvor hardt man jobber) og kvaliteten i forhold til læringsmålet. For å oppnå en bedre arbeidsinnsats, må vi kunne besvare et grunnleggende spørsmål: “Hvorfor skal jeg gjøre dette?” Så, hvilke redskap benytter læreren i klasserommet for å gi elevene en begrunnelse (motivasjonsmidler) for å jobbe hardt og gjøre seg flid i læringsarbeidet? Og hvordan motiveres elever som simpelthen ikke bryr seg? Les videre »
Fedre engasjerer seg lite i skolen
Foreldre spiller en avgjørende rolle i barns skolegang. Likevel kommer det fram i en undersøkelse at det er kvinnene som tar seg av kontakten med skolen i tre av fire tilfeller. Professor Thomas Nordahl ved Høyskolen i Hedmark sier til NRK at dette kommer fram av en undersøkelse blant 1400 foreldre over hele landet. Les videre »
Statsministeren la vekt på skole i nyttårstalen 2008
Bilde: Wikipedia.no Det er oppsiktsvekkende at statsministeren i selveste nyttårstalen bruker tid på å allerede nå sette et kritisk blikk på de nye reformene i skolen. Han lovte en grundig gjennomgang av siste års skolereformer. Dette på grunnlag av en internasjonal rapport som for kort tid siden kom på bordet, og som viste at det ikke står så bra til med norsk skole. Les videre »
Klasseromsledelse – å lære ved å gjøre
Benytter vi effektive verbal veiledning sammen med visualisering, når vi nok knapt halveis i prosessen med å avvende lært hjelpeløshet og forme selvstendige elever. Om læring skal skje, trenger eleven å være nært og aktivt knyttet til læringsstoffet gjennom elevaktivitet; Dewey kalte det “Learning by doing”. Først når det tilrettelegges for at de auditive, visuelle og “gjøre”- aspektene skjer samtidig, opplever eleven en aksellerasjon i læringen; de oppnår større forståelse og spikrer lærdommen i langtidshukommelsen. Og i denne prosessen må vi huske å ta ett skritt av gangen. Dette kan du lese mer om samt forslag til trefasedelte timer etter “si, se, gjøre-prinsippet.” Les videre »
Visualisering mangedobler læringsutbyttet
Skal man veilede elevene i læringsarbeidet i klasserommet, er det viktig å skape god oversikt samtidig som man reduserer interaksjonstiden til et minimum. Effektiv muntlig veiledning med en godt innlært “ros – veiledning – gå videre” -strategi, reduserer interaksjonstiden fra 3-4 minutter til mellom 15 – 45 sekunder. Stiller eleven spørsmål, passerer du fort minuttet, og dette forværres ved at lærere ofte har en tendens til å skli ut i snakksalighet. Samtidig tar det bare ti sekunder å miste klassen. Siden vi ønsker å mangedoble elevenes læringsutbytte og redusere interaksjonstiden med hver elev, vil å benytte seg av trinnvise visualiseringsplaner være svært gunstig, og dette kan du lese mer om her. Les videre »
Verbale tilbakemeldinger i veiledningsarbeid
Å gi muntlig veiledning mens klassen arbeider, tar tradisjonelt sett for mye tid, opptil flere minutter per elev. Læreren prøver å finne ut hva eleven ikke forstår og forklarer eleven hvordan det skal gjøres. En slik strategi forsterker ofte elevens hjelpeløshet og ordstrømmen fra lærerens munn gir eleven kognitiv overlast, for man neglisjerer bl.a hvordan korttidshukommelsen fungerer. Imens mister læreren også oversikten over klassen. Strukturen i effektiv veiledning er tydelighet, å fatte seg i korthet, og så bevege seg videre til andre elever. I løpet av slik veiledning, trenger eleven å få svaret på hva det neste han/hun skal gjøre, og det uten at læreren kommer med negativt korrigerende tilbakemeldinger. Her kan du lese konkrete forslag til framgangsmåte for muntlig veiledning i klasserommet. Les videre »
Avvende lært hjelpeløshet
Lært hjelpeløshet gjelder forbausende mange i skolen, kanskje 3-5 stk i hver klasse. Disse hjelpeløse håndsopprekkerne har gjennom en årrekke både i barnehagen og i barneskolen innlært hjelpeløshet i så stor grad at det er blitt kronisk. Det er dessverre lærerens skyld, for det ble ikke tatt tak i på et tidlig tidspunkt. Hjelpeløse håndsopprekkere liker å få lærerens hele og fulle oppmerksomhet så lenge som mulig, og kommer ikke til å gi slipp på et slikt mønster uten kamp. Små justeringer kommer ikke til å hjelpe stort. Det må en avvendingsprosess til. Man må gjøre store endringer i undervisningen helt fra grunnen av for å lykkes. Les videre »