Lært hjelpeløshet gjelder forbausende mange i skolen, kanskje 3-5 stk i hver klasse. Disse hjelpeløse håndsopprekkerne har gjennom en årrekke både i barnehagen og i barneskolen innlært hjelpeløshet i så stor grad at det er blitt kronisk. Det er dessverre lærerens skyld, for det ble ikke tatt tak i på et tidlig tidspunkt. Hjelpeløse håndsopprekkere liker å få lærerens hele og fulle oppmerksomhet så lenge som mulig, og kommer ikke til å gi slipp på et slikt mønster uten kamp. Små justeringer kommer ikke til å hjelpe stort. Det må en avvendingsprosess til. Man må gjøre store endringer i undervisningen helt fra grunnen av for å lykkes. Les videre »
God klasseromsledelse bør føre til økt læringsutbyte for alle. Det innebærer en disiplinerende faktor som får elevene til å kutte nabosnakk og sløving. Istedenfor skal de være aktive og konsentrerte. I tillegg er motivasjon helt avgjørende. Man må gi elevene en grunn til å arbeide godt og samvittighetsfullt. Et viktig redskap i den disiplinerende klasseromsledelsen er lærerens nærhet til elevene. Den fysiske avstanden til læreren i klasserommet, har stor innflytelse for hvorvidt elevene arbeider konsentrert, eller om de sløver. Her får du noen tips til hvordan dette gjøres, inkludert forslag til pultorganisering. Les videre »
Dr. Fred Jones forskning tyder på at de fleste ferske lærere har svært lik læringskurve de første årene. Særlig det første året som lærer kan tære kraftig på kreftene. Som nyutdannet lærer eller faglærer med PPU, er man sannsynligvis rimelig dårlig rustet til å møte den virkelige skolehverdagen, dessverre. Hvordan hanskes man f.eks. med den vanligste forstyrrelsen i et klasserom, nemlig “nabosnakk”? Det er naturlig å stadig stille seg spørsmålet: “Hva skal jeg gjøre med det?” Er du ny lærer, gå ikke glipp av feilskjæra du bør unngå, og har du noen år i skolen, så kjenner du deg kanskje igjen. Les videre »
Dropp kjedelig grammatikkundervisning og glosepugg. Den anerkjente lingvisten Stephen Krashen, professor ved “University of Southern California”, hevder at språklæring ikke krever inngående opplæring i grammatikkregler og heller ikke kjedelig repetisjonsøvelser. Han mener også at språktilegnelse krever meningsfylt interaksjon i fremmedspråket (L2), det han kaller naturlig kommunikasjon, der en ikke er opptatt av uttrykksformene, men med kommunikative ferdigheter. Les videre »
I følge Valorie King, er det 127 ulike faktorer som bidrar til begrepet læringsstiler. Når vi snakker om læringsstiler, tror vi nok vi vet hva som ligger i begrepet. Men stemmer det? Ofte forveksles elevens læringsstil med lærerens læringsstrategier eller metoder og strukturer. Nedenfor finner du en liten oversikt over hva begrepet “læringsstil” innebærer. Les videre »
Motivasjon er utvilsomt avgjørende for læring. Likevel mangler 400.000 elver – altså halvparten av alle elevene i den norske skolen – nettopp motivasjon og får ikke den tilpassa opplæringa som de har krav på, skal vi tro talla fra forskningsinstituttet Læringslaben (2006). Forsker Yngve Lindvig ved Læringslaben mener konsekvensen er at elevene opplever skolen som meningsløs, Selv om undersøkelsen har fått kritikk, kan egen erfaring konstatere at temaet motivasjon er verd å sette søkelyset på.
Så hvordan skape motivasjon for læring? Her er noen konkrete forslag til pedagogisk praksis som blant annet er tuftet på teorier om mestringsmotivasjon, selvbestemmelse, Gardners flerintelligensteori og brødrene Johnsons Cooperative Learning-teori. Les videre »
Prinsippene i effektive kommunikasjonsmønstre som foreslås her, er en oppfølger fra forrige post og gjelder i særlig grad udiskutable standarder, verdier og regler som danner grunnlaget for elevens egen helse, trivsel og læringsmiljø. Effekten får selvsagt også positive følger for medelever og lærere. Så, hva er disse effektive kommunikasjonsmønstrene som setter en stopper for uakseptabel atferd? Les videre »
Altfor ofte opplever man et uendret atferdsmønster selv etter utallige samtaler, møter og andre tiltak der intensjonen er god, men resultatet en fadese. Etter egen erfaring og støtte i litteratur, våger jeg påstanden at dette i stor grad skyldes ineffektive måter å kommunisere på. Felles for disse mønstrene er at de baseres på vag, indirekte og uklar kommunikasjon. Teorier om kommunikasjon-systemer støtter at det man sier reflekterer hva man mener. Beskjeder som “Prøv å sitte stille”, er ikke en beskjed om å sitte stille, men reflekterer lærerens holdning om at hun tror eleven ikke er i stand til å sitte stille. Les videre »
Små barn må ofte tåle mang en beskjedstorm i løpet av en dag, både på skolen og i hjemmet. Utydelige regler og inkonsekvens fører ofte til at atferdsvanskene bare øker. Det handler i stor grad om grensesetting, et stadig tilbakevennende, viktig tema i en lærers hverdag så vel som foreldrenes. Hvordan redusere beskjedbombardement og øke ro og trygghet ved god grensesetting? Her er noen effektive måter å gi beskjeder på. Les videre »
Viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo, har vært leder for det Regjeringsoppnevnte utvalget som i juni 07 leverte fra seg et forslag til ny formålsparagraf for skolen (§2). Det var på tide at livssynsmonopolet i norsk skole ble fjernet. Les videre »
