Undervisning som funker: Finne forskjeller og likheter
Man skulle kanskje tro det er lett å velge en god læringsaktivitet. Utfordringen er å treffe blink uten å måtte prøve og feile på egenhånd i mange år. Min anbefaling er å prøve ut og få dreisen på metoder/strukturer som har støtte i forskning. Det å sammenligne; å identifisere likheter og forskjeller, har forskere påvist er en svært effektiv metode i læringsarbeid (Duncher, 1945 og Gick og Holyoak (1980). I dette innlegget presenteres forslag til hvordan man kan implementere denne arbeidsformen i klasserommet. Les videre »
Klasseromsledelse: Ansvarliggjøring avgjørende for høy kvalitet
I klasserommet ønsker vi å erstatte sløving med kvalitetsarbeid og slurv med samvittighetsfullt arbeid. Det faller seg da naturlig for lærere å ønske en høyere standard for elevene enn de kanskje selv ønsker. Dersom umotiverte elever ikke lærer gode arbeidsvaner på skolen, vil de sannsynligvis gå gjennom livet slik vi lot dem jobbe. Om vi skal oppnå høy grad av kvalitet og mestringskompetanse, må vi først forstå hvordan eleven oppnår kvalitet og mestring. Høy kompetanse skapes ved hjelp av kvalitetskontroll. Målet med kvalitetskontroll er å trene elevene opp til lærerens standard fremfor at læreren senker standarden for å føye seg etter arbeidsetikken eleven hadde med seg fra tidligere. Les videre »
Ved min ungdomsskolelærers føtter
Kategori: Atferd - disiplin, Klasseromsledelse, Ped og didaktikk
Med god grunn har jeg kommet til konklusjonen at min klassestyrers personlige egenskaper, kompetanse, elevkontakt og ikke minst grep om å drive klasseledelse og undervisning var en braksuksess! Min tid (1983-86) ved Tromøy Ungdomsskole / Roligheden skole var i stor grad preget av positive opplevelser både sosialt og faglig, med innslag av det humoristiske og militante. I dag, med en porsjon større selvinnsikt og ikke minst med egne lærerbriller på, har jeg lenge vært nysgjerrig på hvordan han fikk det til. Jeg kontaktet liksågodt Tjentland (gikk bare på etternavn den gang) og spurte ham. Responsen inneholdt interessante strøtanker om klasseromsledelse, og de vil jeg dele med deg her på lærerprat/teachertalk (med tillatelse:) Les videre »
Klasseromsledelse: Å skape motivasjon
Motivert? Produktiviteten i læringsarbeid er avhengig av balansen mellom elevens arbeidsinnsats (hvor hardt man jobber) og kvaliteten i forhold til læringsmålet. For å oppnå en bedre arbeidsinnsats, må vi kunne besvare et grunnleggende spørsmål: “Hvorfor skal jeg gjøre dette?” Så, hvilke redskap benytter læreren i klasserommet for å gi elevene en begrunnelse (motivasjonsmidler) for å jobbe hardt og gjøre seg flid i læringsarbeidet? Og hvordan motiveres elever som simpelthen ikke bryr seg? Les videre »
Klasseromsledelse – å lære ved å gjøre
Benytter vi effektive verbal veiledning sammen med visualisering, når vi nok knapt halveis i prosessen med å avvende lært hjelpeløshet og forme selvstendige elever. Om læring skal skje, trenger eleven å være nært og aktivt knyttet til læringsstoffet gjennom elevaktivitet; Dewey kalte det “Learning by doing”. Først når det tilrettelegges for at de auditive, visuelle og “gjøre”- aspektene skjer samtidig, opplever eleven en aksellerasjon i læringen; de oppnår større forståelse og spikrer lærdommen i langtidshukommelsen. Og i denne prosessen må vi huske å ta ett skritt av gangen. Dette kan du lese mer om samt forslag til trefasedelte timer etter “si, se, gjøre-prinsippet.” Les videre »
Visualisering mangedobler læringsutbyttet
Skal man veilede elevene i læringsarbeidet i klasserommet, er det viktig å skape god oversikt samtidig som man reduserer interaksjonstiden til et minimum. Effektiv muntlig veiledning med en godt innlært “ros – veiledning – gå videre” -strategi, reduserer interaksjonstiden fra 3-4 minutter til mellom 15 – 45 sekunder. Stiller eleven spørsmål, passerer du fort minuttet, og dette forværres ved at lærere ofte har en tendens til å skli ut i snakksalighet. Samtidig tar det bare ti sekunder å miste klassen. Siden vi ønsker å mangedoble elevenes læringsutbytte og redusere interaksjonstiden med hver elev, vil å benytte seg av trinnvise visualiseringsplaner være svært gunstig, og dette kan du lese mer om her. Les videre »
Verbale tilbakemeldinger i veiledningsarbeid
Å gi muntlig veiledning mens klassen arbeider, tar tradisjonelt sett for mye tid, opptil flere minutter per elev. Læreren prøver å finne ut hva eleven ikke forstår og forklarer eleven hvordan det skal gjøres. En slik strategi forsterker ofte elevens hjelpeløshet og ordstrømmen fra lærerens munn gir eleven kognitiv overlast, for man neglisjerer bl.a hvordan korttidshukommelsen fungerer. Imens mister læreren også oversikten over klassen. Strukturen i effektiv veiledning er tydelighet, å fatte seg i korthet, og så bevege seg videre til andre elever. I løpet av slik veiledning, trenger eleven å få svaret på hva det neste han/hun skal gjøre, og det uten at læreren kommer med negativt korrigerende tilbakemeldinger. Her kan du lese konkrete forslag til framgangsmåte for muntlig veiledning i klasserommet. Les videre »
Læringsstiler – hva er nå det?
I følge Valorie King, er det 127 ulike faktorer som bidrar til begrepet læringsstiler. Når vi snakker om læringsstiler, tror vi nok vi vet hva som ligger i begrepet. Men stemmer det? Ofte forveksles elevens læringsstil med lærerens læringsstrategier eller metoder og strukturer. Nedenfor finner du en liten oversikt over hva begrepet “læringsstil” innebærer. Les videre »
Hvordan motivere for læringsarbeidet?
Motivasjon er utvilsomt avgjørende for læring. Likevel mangler 400.000 elver – altså halvparten av alle elevene i den norske skolen – nettopp motivasjon og får ikke den tilpassa opplæringa som de har krav på, skal vi tro talla fra forskningsinstituttet Læringslaben (2006). Forsker Yngve Lindvig ved Læringslaben mener konsekvensen er at elevene opplever skolen som meningsløs, Selv om undersøkelsen har fått kritikk, kan egen erfaring konstatere at temaet motivasjon er verd å sette søkelyset på.
Så hvordan skape motivasjon for læring? Her er noen konkrete forslag til pedagogisk praksis som blant annet er tuftet på teorier om mestringsmotivasjon, selvbestemmelse, Gardners flerintelligensteori og brødrene Johnsons Cooperative Learning-teori. Les videre »